Markasvenner.no
Velkommen til Markas venner
Her vil vi samle informasjon om marka og vil forsøke og øke interessen for marka som tur og rekreasjons kilde. Denne siden har også som mål å formidle turstier og opplevelser i fra marka.
Internett er et ypperlig medium til å formidle dette med bilder og historier i fra marka.
Det vil også bli lagt ut lenker til andre relevante sider både offentlige og private.
Stadig flere mennesker bosetter seg i byer og tettsteder, og grøntområdene blir mindre. Det skaper et press på bruken av friluftslivsområdene i sentrale strøk, spesielt i de store byene. De regulerte friområdene i bymarkene rundt storbyene er under press for å få bygget flere boliger.
Oslo, verdens beste hovedstad !
Hvilken annen hovedstad kan du ta en båttur på fjorden med en av fergene eller gå en tur i marka.
Hva med trikken opp til Holmenkollen for å gå på ski eller slalom ned Wyllerløypa i Sørkedalen.
Ta toget til Hakadal stasjon og du har en fin tur hjem til Oslo gjennom marka.
Få byer har så mange merkede stier og løyper hvor man kan ta en tur på ski, til fots eller på sykkel.
Oslo sentrum og marka er unik. Fra Grønland kan du følge sti oppover langs Akerselva og opp i Maridalen hvor du har uendelige muligheter. Der kan du fortsette på grusveien, eller følge merket sti i ujevnt terreng og nyte skogens ro.
Diverse

I over 60 år har natur- og friluftsinteressene arbeidet med å verne Oslomarka for friluftsliv og biologisk mangfold. Nå ser vi målet foran oss - den varslede loven om Oslomarka. Vi ønsker gjennom å bidra til at loven og forskriftene gir et godt grunnlag for at også fremtidige generasjoner kan glede seg over og ha nytte av Oslomarka. Motstanden er fortsatt stor, og innsats fra alle som ønsker å bevare Oslomarka er viktig.
Formålet med Markaloven er å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Loven skal sikre Markas grenser og bevare et rikt og variert landskap og natur- og kulturmiljø med kulturminner.
Det skal samtidig tas hensyn til bærekraftig bruk til andre formål.
Loven sikrer Markagrensen og gir adgang til vern av eventyrskogene. Loven gir videre hjemmel for å regulere biltrafikk og motorferdsel. Loven kommer dessverre ikke til å regulere skogbruket i Marka
Kilder: Lovdata, Naturvernforbundet og Miljødirektoratet.

Oslomarka omfatter 0,4% av landets areal, men er nærturområde for ¼ av befolkningen. Bruken av Marka er enorm. 3/4 av befolkningen benytter den mer enn 2 ganger i året.
I alle undersøkelser om livskvalitet i Osloområdet er det Marka som stikker av med første-plassen, milevis foran alle andre levekårsfaktorer. Området er landets viktigste friluftslivsområde.
Markaloven og Oslomarka
Lovteksten regner opp alle våre velkjente friluftsmarker, fra vest mot øst og syd – Kjekstadmarka, Vardåsmarka, Vestmarka, Krokskogen, Bærumsmarka, Nordmarka, Lillomarka, Romeriksåsene, Gjelleråsmarka, Østmarka og Sørmarka. Områdene ligger i 19 kommuner og 5 fylker med et areal på til sammen ca. 1.700.000 dekar, fordelt på ca. 2000 eiendommer.
Kilde: naturvernforbundet.no

En avkobling fra hverdagen?
Nyt et par dager ute i det fri.
Finn din plass i naturen og sett opp teltet i Nordmarka, Østmarka eller Krokskogen.
Eller om været er fint er vel ingenting bedre en kun soveposen under åpen himmel, hvor du kan ligge og se på stjernehimmelen.
En campingtur i marka kan være den perfekte ferien eller avkoblingen fra hverdagen du er på utkikk etter.
Skulle ikke campinglivet friste er det også mange hytter i Oslomarka drevet av DNT Oslo og Omegn.
Forholdene lagt til rette for at flest mulig skal få gode naturopplevelser gjennom fotturer og skiturer i marka.
Det er populært å sykle i marka.
I Markadatabasen finner du 1037 sykkelruter og -turforslag.
Det er mange muligheter langs grusveger og stier i alle markaområder. Det er flott marka brukes og det er plass til de fleste aktiviteter, men det krever at vi tar hensyn.
Elektrisk sykkel
Elsykkel kan nå brukes i utmark på linje med vanlige sykler, untatt i Oslomarka ( pr. 4 april 2017).
Elsykler er et motorisert fremkomstmiddel og er regnet som sykkel i byen, men har frem til nå vært forbudt å bruke på stier, turveier og i annen utmark.
Kommunene vil likevel kunne bestemme at bruk av elsykler ikke skal være tillatt i bestemte områder eller på nærmere angitte strekninger eller traséer.
I Oslomarka gjelder markaloven, som har egne bestemmelser om motorisert ferdsel. Regjeringen vil snarest legge frem forslag om endringer av markaloven for Stortinget, med sikte på en tilsvarende åpning for elsykler også innenfor markagrensen. Inntil en slik endring er gjennomført, er elsykkel henvist til å bruke veiene i Marka.
Kilde:
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/na-kan-el-sykkel-brukes-i-utmark/id2548074/
og hos Lovdata: Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------



Blåmerking – sommersti - beregnet for fottur på sommeren
Rødmerking – vintersti/skiløype - beregnet for ski på vinteren. Ofte er deler av stien ikke beregnet for fotturer om sommeren da de kan krysse vann og myrer (som er frosset på vinteren).
I sammenhengende skogsområder som Oslomarka og Finnskogen, er sommerstiene vanligvis merket med blått.
Kilde: https://www.dnt.no/ruter/
Merking i fjellet
I fjellet er DNT-rutene merket med skilt, varder og steiner. Mange av vardene er forsynt med en rød T og da vet du at du er på en DNT-rute.
Det forekommer også T-merking direkte på fjell men dette skal unngås da sti/rute kan legges om.
Enkelte stederkan det være merket med røde ringer på trestammer eller staur.
Les mere på www.dnt.no.



---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Er soppen giftig?
Soppkontroll i lomma med ny app.
Ny app gir deg svar på om soppen er giftig eller en matsopp, les mer hos Soppkontroll.no.
Merk at appen kun er et supplement, ikke en erstatning for de tradisjonelle soppkontrollene, som fremdeles bør prioriteres.
Norges sopp- og nyttevekstforbund (NSNF) er en paraplyorganisasjon for landets mange sopp- og nyttevekstforeninger med en historie som startet i 1902. Websiden deres er Soppognyttevekster.no.
Selv om skogen er full av god matsopp, så er det dessverre rikelig med giftige sopper også.
Se noen tips hos Helsenorge.no før du drar på sopptur.
Sopptur
Lokalforeningene til Norges sopp- og nyttevekstforbund inviterer på sopptur hele høsten. Det er en fin måte å lære seg nye sopper.
Turene avsluttes med at turlederen gir alle en soppkontroll, så ingen går hjem med giftsopp.
Du finner oversikt over turene til din lokalforening på Soppognyttevekster.no og Soppkontroll.no.
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Bål tips
Mange elsker å gå på tur og tenne bål, enten det er for å holde varmen, lage mat, noe varmt å drikke eller for kos.
Mat smaker ekstra godt ute og spesielt om det har vært en liten tur innom bålet!
Det er lov å tenne bål i skog og mark fra 16. september til 14. april (Generelt forbud fra 15. april t.o.m. 15. september).
Nye regler åpner for egenvurdering for bruk av åpen ild i skog og mark etter 15.april. Bålforbudet ble i 2016 også utvidet fra å bare gjelde i og rundt skogsmark, til å gjelde all utmark.
Kilde: http://www.norskfriluftsliv.no/nye-balregler-fra-15-april/
og
http://www.skogensbrannvoktere.no/
Ønsker du å tenne bål er det viktig å vite hvilke regler som gjelder. Respekter bålreglene, bruk hodet og vis aktsomhet, og sjekk gjerne på nettet om din kommune har egne regler. Mange steder finnes det også godkjente bålplasser som kan brukes året rundt.
Underlag – ikke brennbart
Bruk steiner som underlag og rundt bålet for å hindre spredning.
Steinene beskytter nemlig bakken for jordbrann og man unngår store merker på bakken.
Lag aldri større bål enn at du har kontroll over det.
Tenn ikke opp bål i sterk vind. Gnistene kan blåse av sted og sette fyr på skogen.
Ha en plan for slukking og spredning av ild.
Dynk bålet godt med vann når du skal slukke så det ikke blusser opp og tar fyr etter du har forlatt bålet.
Samle sammen all søppel og sjekk at bålet er helt slukket og kaldt før dere forlater rasteplassen!
Bålmat
Grilltips - sikre vinnere:
Grillpølser
Ostesmørbrød pakket inn i folie.
Pinnebrød med skinkebiter og ost. Lag deig hjemme og stek over bålet.
Pannekaker, lag pannekakerøren hjemme og stek over bålet.
Eplebiter og annen frukt på spyd.
Frukt og grønnsaker i folie.
Marshmallows
Popcorn
Bananasplit – banan fylt med mørk sjokolade og nøtter.
Marka er Oslos store stolthet. Den er til glede, trivsel og bedre helse for skigåere, turgåere, bærsankere, barnefamilier, orienteringsløpere, speidere, syklister og mange, mange flere. Slik vil vi at det skal være også i framtida. Naturverninteresser og friluftsinteresser bør fortsette å trekke i lag.
Vernet av områder utgjør en liten del av Marka, men er svært viktige for naturopplevelse og friluftsliv. Her kan vi oppleve naturlig skog, noe alle undersøkelser viser at også faller i markabrukernes smak. Vernebestemmelsene legger ingen begrensninger på vanlig friluftsliv. Fiske, jakt, telting, bålbrenning, sopplukking og mindre idrettsarrangementer kan foregå uten spesiell tillatelse – som tidligere. Også orienteringsposter kan plasseres inne i verneområdene, men for å sikre verneverdiene må de plasseres med ekstra omhu. Det er derfor innført en prosess som sikrer at nødvendige hensyn tas.
Av Gjermund Andersen, styreleder i Naturvernforbundet i Oslo og Akershus
Kilde- les mer : Naturvernforbundet.no
.png?etag=%227ac5-5fdfe995%22&sourceContentType=image%2Fpng)
Det er viktig å kose seg når man er ute på tur, men det er også viktig å ta med all plastemballasje og søppel tilbake når turen er over. Plast hører ikke hjemme i naturen, så ha alltid med deg en ekstra pose for å ta med plast og søppel hjem. Ser du mer plast ute, ta med det også. Husk å bruke hansker dersom du plukker opp annen søppel enn din egen. Husk alltid på å vaske hendene godt, også når du er på tur.
Les flere turtips på: naturvernforbundet.no
Mer om kildesortering plast og aluminium på tur hos: naturvernforbundet.no
-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-
Man skaper ofte litt søppel når man går på tur – ekstra mye kan det bli hvis man også skal spise litt underveis.
Så hva gjør man med søpla?
Alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som en positiv aktivitet for helse og trivsel både i nærmiljøet og ute i naturen.
•Allemannsretten skal holdes i hevd
•Barn og unge skal gis mulighet til å utvikle ferdigheter i friluftsliv
•Områder av verdi for friluftsliv skal sikres
•Grøntstrukturen i byer og tettsteder skal bevares
Maridalsvannet sett fra Nord.

Loven gir et godt grunnlag for at også fremtidige generasjoner kan glede seg over og ha nytte av Oslomarka. Motstanden er fortsatt stor, og innsats fra alle som ønsker å bevare Oslomarka er viktig.
Loven sikrer Markagrensen og gir adgang til vern av eventyrskogene. Loven gir videre hjemmel for å regulere biltrafikk og motorferdsel.
Loven kommer dessverre ikke til å regulere skogbruket i Marka
Les mer om markaloven på Lovdata og hos Fylkesmannen.
Vi i Norge er heldige som har en flott natur rett utenfor hjemmets fire vegger.
Enten du bor i en storby eller i nærheten av storbyene, må man i mange andre land reise milevis for å finne en tilsvarende naturopplevelse. Det spørs om de i det heletatt har noe som kan sammenliknes våres natur, nærhet og tilknytning.
Marka er befolkningens beste fritids og rekreasjonssted og brukes flittig av mange, spesielt i helgene da du nærmest kan oppleve å gå i kø på de støste turveiene.
Om sommeren er det gode muligheter for å finne mange bortgjemte og trolske steder der naturen virker urørt og eventyrisk. I vintersesongen kan det være tungt og komme frem på slike steder da det ikke kjøres noen prepareringmaskiner her som lager fine skispor. Det er mange fine opparbeidede grusveier og stier som er godt merket, men de beste stedene kan du finne på de minste og mest kronglete natur stiene. Her kan du gå i fred langt borte i fra byens stess og mas. Det er på slike bortgjemte steder det også er størst sansynlighet for å møte elg, rev, gaupe eller rådyr. Er du riktig heldig kan du også finne deg din egen eventyrskog.
Eventyrskogene
En eventyrskog har mye gammel variert skog og stor opplevelsesverdi. Det er ofte også mye mose på trær, røtter og steiner.
Det er stor forskjell på skogen, ny skog som vokser opp etter flathogst eller gammel skog der bare noen trær har blitt fellt. Det er også stor forskjell på skogen slik vi stelte den før, og slik vi steller den nå.
En gammel eventyrskog kan stimulere fantasien og gi gode stemninger og opplevelser. Skogene i marka har blitt fattigere og mindre varierte i takt med flatehogstenes utbredelse, den dype trollskogen er i ferd med å bli borte. Hvor i marka kan vi ennå søke skogmystikken og opplevelsen av eventyr ? Hvor er de myke, grønne mosemattene, hvor er gammelskogen, hvor er markas siste eventyrskoger?
Mindre enn 20% av Oslomarka har beholdt sitt opprinnelige preg, i løpet av de siste 60 årene har 83% av Oslomarka blitt preget av flatehogst og industriskog. Den plukkhogsten som var vanlig før har blitt erstattet med flathogst og kjedelig industriskog.
Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) har de siste årene arbeidet med å registrere Eventyrskoger i Oslomarka. Dette er skogområder som har spesielt høy opplevelsesverdi. De skiller seg gjerne tydelig ut fra omkringliggende områder fordi de har mye gammel skog og stor variasjon. Loven om Oslomarka må sikre at disse og liknende områder bevares. Så kan vi i alle fall overlevere nær 20% av Marka i god stand til neste generasjon - og håpe at de tar bedre vare på den enn hva vi gjorde.
8 av 10 hogster i marka er snauhogster. Mindre en 1 av 20 hogster etterlater en mangfoldig skog velegnet for eventyr opplevelser. Den nye skogen er formet og plantet med nesten millimeter presisjon og trærne står på rekke og rad med samme mellomrom.
3/4 av den produktive skogen i marka er allerede omformet til ensaldret, ensartet skog med dårligere opplevelseskvalitet enn den gamle plukkhogde skogen som var der i fra før.
Får utviklingen fortsette mister marka sine siste villmarker og eventyrskoger slik at mye av stemningen og opplevelsen blir borte.
Ingenting kan slå uberørt skog, lenge leve eventyrskogene !
Se også hva Naturvernforbundet skriver om eventyrskogene.
Det finnes mange fine turområder i Norge, her er kart over Oslomarka.

Oslomarka, bildet er hentet i fra wikipedia http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Oslomarka.png.

Bilde fra Ekeberg, Oslo
Majorstuen stasjon i Oslo er en port til Holmenkollen og Sognsvann. Fra byen kan du ta bussen opp Maridalsveien til Maridalen og fra Oslo S, toget til Maridalen og Lillomarka eller du kan dra lengre avgårde, til Hakadal, Stryken, Grua og Roa. Er du sprek, er det et unikt turveisystem i Oslo som gjør at du kan gå fra sentrum gjennom grønn lunger til Marka. En del av de grønne veiene følger elver. Da eventyrkongen Peter Chr. Asbjørnsen på 1880tallet flyktet fra «storbyens» larm til skogen og marka startet han sin ferd fra Uranienborgskogen. Du kan følge Frognerbekken helt fra Drammensveien gjennom Frognerparken og nesten bare gå gjennom grønne områder langs Sognsvannsbekken til Sognsvann. Du kan også starte i Den Engelske Parken, og gå via Holmendammen opp i Holmenkollåsen
Kilde: Aktivioslo.no
Bilde fra Bergen
På www.ut.no sine sider kan du finne mange nyttige turforslag og hytter til overnatting.
Der finner du også fine turområder i hele landet, www.ut.no/omrade.
Ut.no er en side fra Den Norske Turistforening (www.dnt.no).
Se også reisemål i Norge på www.visitnorway.no/reisemål.
For å restaurere og gjenskape villmark i større områder i Marka, vil Oslo MDG at det settes igang en nasjonal prosess for å verne større deler av området etter naturmangfoldsloven. Dette kan være som landskapsvernområde, men aller helst som nasjonalpark. Målet må være å skape større, sammenhengende vernekorridorer i Nordmarka, og verne om områdene som er viktigst for friluftslivet.
Les mer på MDG : https://oslo.mdg.no/nyhet/mdg-vil-ha-nasjonalpark-i-nordmarka/
Naturmangfoldloven - Lov om forvaltning av naturens mangfold
Les mer hos miljødirektoratet :
Naturmangfoldloven - Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no)
Lovdata - Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)
Lovdata - Kapittel V. § 33 områdevern og § 35 nasjonalparker.
Bor det en liten Sverre M Fjellstad i deg ?
Det er mange fine motiver i naturen, ta et bilde og inspirer andre.
Er du ekstra heldig får du et blinksudd av plante- og dyrelivet.
Gleden ved å lage bilder er å finne frem til gode motiver og dele opplevelsen med andre.
Er det regnvær eller tåke så kan du få de stemningsfulle og mystiske bildene.
De siste årene har det dukket opp flere og flere websider,
du kan nå velge mellom et hav av interessante sider og temaer.
Oslomarka deles inn i følgende områder
Av disse er Vestmarka, Romeriksåsene og Sørmarka nesten i sin helhet beliggende utenfor bygrensa.
Kilde: Wikipedia
http://no.wikipedia.org/wiki/Marka_%28Oslo%29
Flere linker:
Stuer og servering i marka:
Hvem er vi ?
Markas venner vil samle informasjon om marka og vil forsøke og øke interessen for marka som tur og rekreasjons kilde. Denne siden har også som mål å formidle turstier og opplevelser i fra marka. Internett er et ypperlig medium til å formidle dette med bilder og historier i fra marka.
Det vil også bli lagt ut lenker til andre relevante sider både offentlige og private.

De siste årene har det dukket opp flere og flere websider,
du kan nå velge mellom et hav av interessante sider og temaer.
Stadig flere mennesker bosetter seg i byer og tettsteder, og grøntområdene blir mindre. Det skaper et press på bruken av friluftslivsområdene i sentrale strøk – spesielt i de store byene.
Fremtiden
Er du opptatt av at fremtidige generasjoner og skal få gleden av å vokse opp med fri og tilgjengelig natur rundt seg?
Gjerne gode muligheter og opplevelser i nærmiljøet der hvor folk bor(marka).
Det er ikke selvsagt før vi får fritidsloven med allemannsretten og markagrenser/friluftsområder inn i grunnloven.
Kommunale markaplaner :
For å sikre markaområdene best mulig, har flere kommuner laget kommunale arealplaner for markaområdene, såkalte markaplaner. Markaplaner bør beskrive markaområdene og hvordan de bør vernes om, tilrettelegges og forvaltes. Planlegging for markaområdene gjør det enklere å finne områdene som kan brukes til for eksempel utbygging for idrett og aktiviteter. Ikke alle byer og tettsteder har planer for å ta vare på marka, og mange mangler konkrete planer for tilrettelegging for friluftsliv i nærmiljøet.
kilde:
Vil du være med og gjøre denne siden bedre eller har noen kommentarer, send en mail til :
Har du et bilde eller turtips er vi glade for ditt bidrag.
Med vennlig hilsen
Markasvenner